Smaken av nåler

Det har nå gått 3 uker siden språkkurset startet, og jeg har lært kjempemasse på denne tiden. Og apropos lære, jeg tenker det kan være en god idé å starte blogginnleggene mine framover med en toppliste av ting jeg har lært under oppholdet mitt, så la oss starte med noen kule og ikke fullt så kule erfaringer:

1)      Man bør være meget forsiktig med å slenge glassflasker med øl i frysen

2)   Kinesere er veldig misunnelige på de lange øyenvippene mine

3)      Ananas-øl smaker overraskende godt og ikke engang produsenten vet hvor mye alkohol dette brygget inneholder

4)      Den lokale Walmarten selger ikke bare ananas-øl, men også norsk laks

5)   Det er ikke alltid lov å stå i ro i Shanghai

6)   Å lage sitt eget kinesiske navn er ikke alltid like enkelt

7)      Betennelse/virusinfeksjon i halsen er ubeskrivelig vondt og kinesiske sykehus følger ikke alltid hygienestandarden man kanskje hadde tenkt seg

Resten av bleikfisene fra UiB kom til Shanghai tidlig i August, og vi er nok alle sammen enige om at språkkurset har tatt meget på, ettersom det er et intensivkurs med alt for få skoletimer og alt for mye hjemmelekser. Nordisk arbeidsstil på skolen er å gjøre det man blir fortalt, verken mer eller mindre, men dette blir meget problematisk når lærerne på språkkurset forventer det tredobbelte. Dette har ført til at omtrent halvparten av elevene i klassen min (les: BI-kaksene) etter hvert har hoppet av og kan glede seg til språkeksamen som finner sted neste uke. Men uansett så føler jeg at jeg har lært hva det vil si å lære kinesisk og hvor tungt det faktisk er. Det er omtrent som å melde seg på «Slankekrigen» uten å ha hørt om verken kalorier eller tredemøller, eller som å lukeparkere med handbrekket på; med andre ord kan du forvente en ganske tung start. Og ja, jeg har faktisk gjort sistnevnte. 

Thea er ikke redd for å bruke kroppsspråket når hun er lei

Lunsjtid med Erik, Martin, Sølvi, Mathilde og Thea!

Neonlys gjør alt kulere

Etter at jeg startet på språkkurset har jeg blitt kalt mye forskjellig. Dette er mest på grunn av min snodige sans for å lage egne navn som klinger godt, men som ofte har en betydning hinsides det jeg hadde forestilt meg. For å starte med problematikken, så var det første navnet jeg fikk «Yún» (cloud), noe som viser seg å være et jentenavn her i Kina. Deretter tok jeg i bruk navnet «Huò Kōng» som universitetet ga meg. Dette kan oversettes til «sudden wind», eller på godt norsk: «fjært». Lei av å bli tildelt merkelige navn, så bestemte jeg meg for å lage mitt eget navn i stedet, nemlig «Shén Jìn». Min første introduksjon med dette navnet var for en kinesisk modell (*krysser av på listen*), men det tok ikke lang tid før jeg skjønte at det var noe galt her også. Hun knakk rett og slett sammen i latter og forklarte meg at navnet betyr «mental problem». Kanskje jeg like så greit bare skal kalle meg for «Hǎo Kàn» (good looking), så følger jeg i det minste opp mitt koreanske kallenavn «prettyboy».

Den ene søndagen tilbrakte jeg sammen med mine tri smi kinisiri (Suina og kompani) på Chongming Island. Dette er Kinas tredje største øy og har blitt viet til bygging av  naturreservater og lignende prosjekter, så her er det mye merkelig å se. Dessverre fikk vi bare tid til å stikke innom to forskjellige plasser på øya, den er tross alt ganske stor og pirattaxier var eneste transportalternativ den dagen, men det betyr ikke at jeg ikke hadde det gøy for det om! På det første stoppet fikk vi se alt fra havfruer og skumle månefjes til nakne damer og forvokste pilotbriller med feer på. Ja, jeg hilste til og med på herr Dallus Llamus, en firebent spyttende rakker som kan minne om en solbrun Bård Emil Danielsen på revy-hyttetur. Ganske ufyselig av og til, men for det meste bare hårete og koselig. Og sist, men ikke minst, så traff jeg på en ikke alt for fjern slektning av Martryne Krabbeseter ved våtlandsreservatet på øya. Likheten på smilet deres er slående, for ikke å nevne den særegne gangstilen som gjør dette slektsskapet komplett ubestridelig.

Ellers så kan jeg meddele at jeg nå har gått en uke med en eller annen form for infeksjon i halsen, og at jeg har fått en idè om hvordan det føles å få nåler stukket i halsen hver gang man svelger eller snakker for lenge. I starten føltes jeg bare normalt sår i halsen, men etter hvert ble smerten mer stikkende og lokal på den siden. Siden smerten ble verre bestemte jeg meg for å titte litt med lommelykt i speilet, og da viste det seg at mandelen på venstre side hos meg var dekket av et slags hvitt belegg. Omtrent som på dette bildet: clicky 

Et par varsellys begynte å blinke, så jeg bestemte meg for å oppsøke et sykehus på torsdagen og var så heldig at jeg fikk med meg Suina som oversetter. Det var i det hele tatt en morsom opplevelse, og jeg måtte styre unna brukte bandasjer, røyksneiper og blodflekker på gulvet da jeg sprang fram og tilbake mellom skranken og de ulike avdelingene (betale, legesjekk, betale, blodprøve, betale, medisiner). I alle fall så fikk jeg beskjed om at det ikke var noe spesielt som kom fram i blodtestene mine, og at jeg skulle være forsiktig med maten og svelge noen kapsler hver dag fram til i dag så ble jeg sikkert bra igjen. Legen sa ingenting om at de to påfølgende dagene kom til å bli et enda verre smertehelvette, men det virker som at infeksjonen nå endelig har sluppet taket, så det er nok ikke lenge før jeg blir kvitt resten av tegnestiftene i halsen.

Kommer snart: Vi har vært på akrobatshow og gjort oss kjent med lukten av røyk og fis på vei til Hangzhou.

Zàijiàn!

Fingermat

Jeg har starte å tenke litt på struktur i bloggen min, og ønsker fra nå av å ha noen faste avsnitt/emner jeg kan ta for meg hver gang jeg skriver nye innlegg. Så mitt spørsmål til dere er som følger: Hva ønsker dere mest å se på bloggen min framover?

Urelevante forord: I dag er det 7 uker og 3 dager siden jeg tok min siste snus. Fingrene mine har fått erfare at de ikke inneholder like mye nikotin som førstnevnte, men de holder fortsatt stand, tross deres kjøttgnagende eier som har en umettelig trang til å tygge negler på ensomme søndagskvelder med en flaske kinesisk brennevin som eneste akkompagnement.

Jeg har forresten vært på fotballkamp for første gang i mitt liv! (sett bort ifra min høyst betydningsfulle fotballkarriære på Brages lilleputtlag på slutten av 90-tallet der jeg scoret 1 mål som midtbanespiller på den gigantiske 7er-banen). Manchester United spilte mot Shanghai Shenhua, og det eksisterer ingen tvil om hvem jeg heiet på. Jeg veddet til og med 2 øl på hjemmelagets seier, men innså rimelig fort at jeg måtte gi disse fra meg da hjemmelaget omtrent aldri fikk ballen over på djevlenes banehalvdel. Jeg var faktisk en av ekstremt få som heiet på hjemmelaget, for jeg kan ikke huske å ha sett en eneste supportertrøye for de blå. Legg forresten merke til alle politivaktene rundt fotballbanen som hadde stjålet de beste sitteplassene på stadion. Stillingen endte 1-0 til Manchester United hvis noen lurte. 

Ellers blir jeg stadig mer vant med størrelsen på innsektene her i Kina, men noen ganger hender det jeg blir forbauset over drikkevanene deres.

Nest siste dag av sommerkurset gikk til karaokekveld sammen med gutta fra skauen og vesla på tuppa. Føler jeg blir flinkere å synge for hver gang jeg drar på karaoke, men er vel heller at jeg ender opp med å bli mer og mer tonedøv og innser at det er innlevelsen som teller mest på amatørnivå. Dog, sammenlignet med kineserne jeg klarte å kidnappe fra et  naborom i karaokelokalet, så får jeg så vidt jeg vet ikke andres ører til å blø når jeg synger. Hele kvelden endte for så vidt i stor suksess, inntil jeg våknet på sommerkursets siste dag med matforgiftning og påfølgende  kvalme og diaré. Dermed startet okkupasjonen av toalettet, og resten av formiddagen gikk til eksperimentering av diverse liggestillinger i senga i et desperat forsøk på å blidgjøre magen. Må forresten takke min kjære mor for å ha kjøpt Imodium, som gjorde at jeg kunne tilbringe kvelden med resten av klassen på farvel-middagen som markerte slutten på sommerkurset og toalettokkupasjonen.

Dagen etterpå var mange allerede dratt, men det eksisterte fortsatt én mann som ikke var ferdig med å utforske Shanghai - nemlig Peder. Etter en skranglete tur i en «tuk tuk» og en kjapp tur med metroen var vi framme ved People’s Square i sentrum av Shanghai. Derifra dro vi til Shanghai Urban Planning Museum der de blant mye annet hadde en gigantisk miniatyrmodell av byen, og fikk et lite innblikk i hvor utrolig gale kinesere faktisk er til å bygge ting. 

Peder ble i tillegg meget sjokkert da han fant ut at det ikke var gulvet i den lille 360-graders kinosalen som beveget seg, men at det faktisk var han selv som sto for balansesvikten. Støttekontakt Ove melder ifra om at hele opplevelsen gikk forholdsvis rolig for seg, og den unge mannen kom seg forfjamset ut av det hele med hevede pupiller og lettere kvalme.

Deretter dro vi til parken i People’s Square for å få med oss Kinas versjon av «Date my son/daughter». Dette er et fenomen som visstnok foregår hver lørdag utelukkende i Shanghai, der mødre og fedre tar med ungenes «dating-CVer» (ja, det er akkurat hva det høres ut som). Videre stasjonerer de seg på en benk eller farter rundt og snakker med andre foreldre for å finne en passende match til sønnen/datteren deres. Jeg hadde hørt rykter om at det eksisterer en utenlandsk avdeling der også, men jeg klarte ikke spore den opp, så måtte dessverre gå tomhendt derifra selv om jeg fant et par annonser som virket lovende. Bedre lykke neste gang!

For en uke siden byttet jeg rom ettersom jeg forlenget kontrakten min her på Tohee, og ble meget positivt overrasket da jeg så forskjell i standard på denne leiligheten i forhold til min forrige. Jeg betaler det samme og trengte bare skifte bygning, men i ettertid har jeg startet å innse at det ikke alltid er like innbydende å bo i første etasje nær grønne områder lengst fra trafikken. Damen bak skranken har tydeligvis plassert med i det værste mygghullet i området, så jeg har startet å få flashbacks fra finnmarksvidda og min barndoms strevelser med mygg og andre blodsugende innsekter. Jeg er derfor sjelelig glad i den forrige eieren av madrassen jeg overtok som jeg nylig har lagt på gulvet for å slippe unna de tusen «bedbugs» som lever i senga på rommet mitt.

Jeg har også tatt farvel med min gode kompis, Jin, som måtte dra tilbake til Danmark. Vi tilbrakte hans siste dag sammen med fetteren hans, diskuterte kinesisk kultur og spekulerte mulighetene for gjensyn i det danske pannekakeland til neste år. Må si meg meget fornøyd med setevalget mitt på flyet til Shanghai som gjorde at jeg traff dette herlige mennesket! I tillegg stakk golfpolitiet innom for å fakke et par middelaldrende moteignorante kinesere. 

Ellers så brukte jeg også tiden etter sommerkurset sluttet på forberedelser til språkkurset som startet nå på mandag. It’s not only only butt butt å registrere seg på kinesiske institusjoner, og man har ikke store valgmulighetene, men unna går det. Så følg med for å høre mer om språkkurset og livets kvaler neste gang!