Fingermat

Jeg har starte å tenke litt på struktur i bloggen min, og ønsker fra nå av å ha noen faste avsnitt/emner jeg kan ta for meg hver gang jeg skriver nye innlegg. Så mitt spørsmål til dere er som følger: Hva ønsker dere mest å se på bloggen min framover?

Urelevante forord: I dag er det 7 uker og 3 dager siden jeg tok min siste snus. Fingrene mine har fått erfare at de ikke inneholder like mye nikotin som førstnevnte, men de holder fortsatt stand, tross deres kjøttgnagende eier som har en umettelig trang til å tygge negler på ensomme søndagskvelder med en flaske kinesisk brennevin som eneste akkompagnement.

Jeg har forresten vært på fotballkamp for første gang i mitt liv! (sett bort ifra min høyst betydningsfulle fotballkarriære på Brages lilleputtlag på slutten av 90-tallet der jeg scoret 1 mål som midtbanespiller på den gigantiske 7er-banen). Manchester United spilte mot Shanghai Shenhua, og det eksisterer ingen tvil om hvem jeg heiet på. Jeg veddet til og med 2 øl på hjemmelagets seier, men innså rimelig fort at jeg måtte gi disse fra meg da hjemmelaget omtrent aldri fikk ballen over på djevlenes banehalvdel. Jeg var faktisk en av ekstremt få som heiet på hjemmelaget, for jeg kan ikke huske å ha sett en eneste supportertrøye for de blå. Legg forresten merke til alle politivaktene rundt fotballbanen som hadde stjålet de beste sitteplassene på stadion. Stillingen endte 1-0 til Manchester United hvis noen lurte. 

Ellers blir jeg stadig mer vant med størrelsen på innsektene her i Kina, men noen ganger hender det jeg blir forbauset over drikkevanene deres.

Nest siste dag av sommerkurset gikk til karaokekveld sammen med gutta fra skauen og vesla på tuppa. Føler jeg blir flinkere å synge for hver gang jeg drar på karaoke, men er vel heller at jeg ender opp med å bli mer og mer tonedøv og innser at det er innlevelsen som teller mest på amatørnivå. Dog, sammenlignet med kineserne jeg klarte å kidnappe fra et  naborom i karaokelokalet, så får jeg så vidt jeg vet ikke andres ører til å blø når jeg synger. Hele kvelden endte for så vidt i stor suksess, inntil jeg våknet på sommerkursets siste dag med matforgiftning og påfølgende  kvalme og diaré. Dermed startet okkupasjonen av toalettet, og resten av formiddagen gikk til eksperimentering av diverse liggestillinger i senga i et desperat forsøk på å blidgjøre magen. Må forresten takke min kjære mor for å ha kjøpt Imodium, som gjorde at jeg kunne tilbringe kvelden med resten av klassen på farvel-middagen som markerte slutten på sommerkurset og toalettokkupasjonen.

Dagen etterpå var mange allerede dratt, men det eksisterte fortsatt én mann som ikke var ferdig med å utforske Shanghai - nemlig Peder. Etter en skranglete tur i en «tuk tuk» og en kjapp tur med metroen var vi framme ved People’s Square i sentrum av Shanghai. Derifra dro vi til Shanghai Urban Planning Museum der de blant mye annet hadde en gigantisk miniatyrmodell av byen, og fikk et lite innblikk i hvor utrolig gale kinesere faktisk er til å bygge ting. 

Peder ble i tillegg meget sjokkert da han fant ut at det ikke var gulvet i den lille 360-graders kinosalen som beveget seg, men at det faktisk var han selv som sto for balansesvikten. Støttekontakt Ove melder ifra om at hele opplevelsen gikk forholdsvis rolig for seg, og den unge mannen kom seg forfjamset ut av det hele med hevede pupiller og lettere kvalme.

Deretter dro vi til parken i People’s Square for å få med oss Kinas versjon av «Date my son/daughter». Dette er et fenomen som visstnok foregår hver lørdag utelukkende i Shanghai, der mødre og fedre tar med ungenes «dating-CVer» (ja, det er akkurat hva det høres ut som). Videre stasjonerer de seg på en benk eller farter rundt og snakker med andre foreldre for å finne en passende match til sønnen/datteren deres. Jeg hadde hørt rykter om at det eksisterer en utenlandsk avdeling der også, men jeg klarte ikke spore den opp, så måtte dessverre gå tomhendt derifra selv om jeg fant et par annonser som virket lovende. Bedre lykke neste gang!

For en uke siden byttet jeg rom ettersom jeg forlenget kontrakten min her på Tohee, og ble meget positivt overrasket da jeg så forskjell i standard på denne leiligheten i forhold til min forrige. Jeg betaler det samme og trengte bare skifte bygning, men i ettertid har jeg startet å innse at det ikke alltid er like innbydende å bo i første etasje nær grønne områder lengst fra trafikken. Damen bak skranken har tydeligvis plassert med i det værste mygghullet i området, så jeg har startet å få flashbacks fra finnmarksvidda og min barndoms strevelser med mygg og andre blodsugende innsekter. Jeg er derfor sjelelig glad i den forrige eieren av madrassen jeg overtok som jeg nylig har lagt på gulvet for å slippe unna de tusen «bedbugs» som lever i senga på rommet mitt.

Jeg har også tatt farvel med min gode kompis, Jin, som måtte dra tilbake til Danmark. Vi tilbrakte hans siste dag sammen med fetteren hans, diskuterte kinesisk kultur og spekulerte mulighetene for gjensyn i det danske pannekakeland til neste år. Må si meg meget fornøyd med setevalget mitt på flyet til Shanghai som gjorde at jeg traff dette herlige mennesket! I tillegg stakk golfpolitiet innom for å fakke et par middelaldrende moteignorante kinesere. 

Ellers så brukte jeg også tiden etter sommerkurset sluttet på forberedelser til språkkurset som startet nå på mandag. It’s not only only butt butt å registrere seg på kinesiske institusjoner, og man har ikke store valgmulighetene, men unna går det. Så følg med for å høre mer om språkkurset og livets kvaler neste gang!