Appelsinfri

Grunnet stress med registrering, avgifter og leting etter ny bolig i Shanghai, i tillegg til sommerkurset med sine forelesninger og aktiviteter, så ble dessverre dette innlegget ganske forsinket. Men kjærlig og omsorgsfull som jeg er, så skal jeg prøve så godt jeg kan å oppsummere min tilstedeværelse så langt i «Østens Paris»!

Det har nå gått nesten tre uker siden jeg ankom Shanghai, og det har omtrent ikke vært mulig for den tapre  Ove å slappe av i denne fartsfylte byen. Siden sommerkurset startet har jeg blitt kjent med en flokk av kjekke mennesker, og ikke minst sprettet jomfruhinnen på mine såre smaksløker i dette kulinariske paradis! Så mye har skjedd, faktisk, at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne, men vi kan starte med å vise noen bilder fra skyskraperne i Shanghai og mitt studiested - Fudan University. 

Tvillingtårnene ved Fudan der språkkurset mitt kommer til å finne sted

Nordic Centre der undervisningen på sommerkurset foregår

Noen av de største skyskraperne i Pudong med Pearl Tower i midten

Utsikt fra "The Bund" mot Pudong

Jeg har til og med fått æren av å bli erklært som disse kinesiske pikenes første venn fra utlandet, og for en stakkars sjel som ikke kan den lokale tunge var det meget kjekt å kunne utforske Shanghai den første uken med et par ivrige tolker. Jeg fikk smakt på noe som lignet saftis, men som egentlig var frosne bønner på pinne eller noe i den duren. Det smakte godt helt til jeg fikk bomullsmunn etter min femte smakebit. Mine nye kinesiske venninner var til og med så oppfinnsomme at de ga meg mitt første kinesiske navn: 云 (Cloud).

Cherry og Suina

Ellers må må jeg immrømme at jeg faktisk finner meg i særdeles godt selskap med mine finske medstudenter. Nordlenninger og finner har tydeligvis veldig lik mentalitet når det gjelder å ha det moro, så her finnes det aldri noen kjedelige øyeblikk. For eksempel kan man ende opp på karaoke sammen med tilfeldige kinesere som synger revolusjonære sanger, eller så kan det hende at et par sultne mager skriker etter nattmat mens den døvede tungen, derimot, svelger ned fett og brusk fra et par gamle kyllingføtter og spytter ut de resterende tærne. 

Jeg fikk til og med være med finnene som eneste nasjonale minoritet til nærliggende «Tongji University».  Her drev nemlig et par andre finner (ikke fra sommerkurset) sammen med kinesere et designprosjekt kalt «Radical Design Week», og man trengte ikke gå lengre enn til heisen for å skjønne at man trådde inn i en bolig for designere. Men toppen av rosinen og pølsa i kransekaka var av et helt annet kaliber, for på toppen av taket befant det seg nemlig en finsk sauna! Jeg trodde ikke livet kunne bli bedre før den ene finnen som faktisk studerte ved Tongji hentet fram tilhørende flytende godsaker og aromadråper til badstuen for å få enda mer fart på stemningen.

Heisen hadde det meste av tilbehør

Huskatten "Typhoon" var brydde seg lite

Med finsk design kommer finsk utsikt!

Har dessverre ikke bilder av saunaen på taket, men den elektriske saunaen inne var heller ikke så verst!

På fredag var det klassetur til Zhujiajiao, «Shanghais Venezia», som ligger en times busstur sør-vest for Shanghai. Bortsett fra en storfugl som ble slaktet i elva, et par unger som bæsjet på gata og noen flasker med babytiss til salgs var det hele en ganske normal opplevelse.

Etter å ha hatt jevnlig kontakt med Jin siden vi møttes på flyet til Shanghai, avtalte vi forleden å møtes til middag sammen med hans venninne Daphne. Heldig som jeg var fikk jeg lov til å velge å gå på en restaurant med tradisjonell kinesisk mat, dog matvalget overlot jeg av naturlige grunner stort sett til de mer erfarne spisepinnebrukerne. Mandig som jeg og Jin var, så bestilte vi ikke bare pils til maten, men også den mest freshe drikken som noensinne har eksistert på et menyhefte – nemlig rosa te. Det smakte helt forferdelig. Under maten prøvde jeg (noget mislykket) å overtale Daphne om at jeg ofte hører kinesere på restuanter si «Obahan» til hverandre, men det endte i stedet i full latterkrampe for både Daphne og Jin, som begge mente det ikke eksisterer noe slikt ord i det kinesiske vokabular. Ove måtte altså innse nederlag, så vi vandret heller videre til «The Bund» tyggende på noen lotusfrø mens jeg og Daphne bemerket Jins såkalte «Asian glow», til tross for at han så rimelig appelsinfri ut. 

Dette var alt for denne gang. Følg med videre!