Appelsinfri

Grunnet stress med registrering, avgifter og leting etter ny bolig i Shanghai, i tillegg til sommerkurset med sine forelesninger og aktiviteter, så ble dessverre dette innlegget ganske forsinket. Men kjærlig og omsorgsfull som jeg er, så skal jeg prøve så godt jeg kan å oppsummere min tilstedeværelse så langt i «Østens Paris»!

Det har nå gått nesten tre uker siden jeg ankom Shanghai, og det har omtrent ikke vært mulig for den tapre  Ove å slappe av i denne fartsfylte byen. Siden sommerkurset startet har jeg blitt kjent med en flokk av kjekke mennesker, og ikke minst sprettet jomfruhinnen på mine såre smaksløker i dette kulinariske paradis! Så mye har skjedd, faktisk, at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne, men vi kan starte med å vise noen bilder fra skyskraperne i Shanghai og mitt studiested - Fudan University. 

Tvillingtårnene ved Fudan der språkkurset mitt kommer til å finne sted

Nordic Centre der undervisningen på sommerkurset foregår

Noen av de største skyskraperne i Pudong med Pearl Tower i midten

Utsikt fra "The Bund" mot Pudong

Jeg har til og med fått æren av å bli erklært som disse kinesiske pikenes første venn fra utlandet, og for en stakkars sjel som ikke kan den lokale tunge var det meget kjekt å kunne utforske Shanghai den første uken med et par ivrige tolker. Jeg fikk smakt på noe som lignet saftis, men som egentlig var frosne bønner på pinne eller noe i den duren. Det smakte godt helt til jeg fikk bomullsmunn etter min femte smakebit. Mine nye kinesiske venninner var til og med så oppfinnsomme at de ga meg mitt første kinesiske navn: 云 (Cloud).

Cherry og Suina

Ellers må må jeg immrømme at jeg faktisk finner meg i særdeles godt selskap med mine finske medstudenter. Nordlenninger og finner har tydeligvis veldig lik mentalitet når det gjelder å ha det moro, så her finnes det aldri noen kjedelige øyeblikk. For eksempel kan man ende opp på karaoke sammen med tilfeldige kinesere som synger revolusjonære sanger, eller så kan det hende at et par sultne mager skriker etter nattmat mens den døvede tungen, derimot, svelger ned fett og brusk fra et par gamle kyllingføtter og spytter ut de resterende tærne. 

Jeg fikk til og med være med finnene som eneste nasjonale minoritet til nærliggende «Tongji University».  Her drev nemlig et par andre finner (ikke fra sommerkurset) sammen med kinesere et designprosjekt kalt «Radical Design Week», og man trengte ikke gå lengre enn til heisen for å skjønne at man trådde inn i en bolig for designere. Men toppen av rosinen og pølsa i kransekaka var av et helt annet kaliber, for på toppen av taket befant det seg nemlig en finsk sauna! Jeg trodde ikke livet kunne bli bedre før den ene finnen som faktisk studerte ved Tongji hentet fram tilhørende flytende godsaker og aromadråper til badstuen for å få enda mer fart på stemningen.

Heisen hadde det meste av tilbehør

Huskatten "Typhoon" var brydde seg lite

Med finsk design kommer finsk utsikt!

Har dessverre ikke bilder av saunaen på taket, men den elektriske saunaen inne var heller ikke så verst!

På fredag var det klassetur til Zhujiajiao, «Shanghais Venezia», som ligger en times busstur sør-vest for Shanghai. Bortsett fra en storfugl som ble slaktet i elva, et par unger som bæsjet på gata og noen flasker med babytiss til salgs var det hele en ganske normal opplevelse.

Etter å ha hatt jevnlig kontakt med Jin siden vi møttes på flyet til Shanghai, avtalte vi forleden å møtes til middag sammen med hans venninne Daphne. Heldig som jeg var fikk jeg lov til å velge å gå på en restaurant med tradisjonell kinesisk mat, dog matvalget overlot jeg av naturlige grunner stort sett til de mer erfarne spisepinnebrukerne. Mandig som jeg og Jin var, så bestilte vi ikke bare pils til maten, men også den mest freshe drikken som noensinne har eksistert på et menyhefte – nemlig rosa te. Det smakte helt forferdelig. Under maten prøvde jeg (noget mislykket) å overtale Daphne om at jeg ofte hører kinesere på restuanter si «Obahan» til hverandre, men det endte i stedet i full latterkrampe for både Daphne og Jin, som begge mente det ikke eksisterer noe slikt ord i det kinesiske vokabular. Ove måtte altså innse nederlag, så vi vandret heller videre til «The Bund» tyggende på noen lotusfrø mens jeg og Daphne bemerket Jins såkalte «Asian glow», til tross for at han så rimelig appelsinfri ut. 

Dette var alt for denne gang. Følg med videre!

Hei Kina!

Blant facebook, youtube og lignende nettsider er dessverre bloggen min også en av de mange nettsidene som blir blokkert av myndighetene her i Kina. Men endelig har jeg fikset meg et program som kalles "freegate" som buypasser den "kinesiske brannmuren", noe som medfører at Ove endelig kan dele sin tapre utflukt med resten av verden. Så for å ta igjen litt tapt tid kan jeg starte med å fortelle om reisen min!

Med en sprøyte hepatitt B i armen og et tappert farvel forlot jeg mygga i Nord på en grå mandagskveld og fløy sørover mot Gardermoen. Planen var å overnatte til tirsdag morgen, men med influensa og feber plukket opp i Harstad noen dager i forveien var ikke dette like enkelt. Jeg tok i bruk nomadeinstinktene mine og flyttet på stumpen hver andre time for å finne den bedre liggeplassen, og til min store overraskelse møtte jeg på et par kjente ansikt på reisen  – herr Danielsen m/bror og enmannskompani Tromsø  - Eddy B!

Etter å ha utveklset noen ord var det takk og farvel, så jeg gjemte meg under en trapp på gulvet for å tilkalle Ole Lukkøye. Det funket dårlig, for en halv meter ved siden av meg var det trafikk med tutende trucker og andre infernalske kjøretøyer som skulle gjennom døra jeg lå ved. Etter å ha duppet av en halvtime innså jeg klokken 4 på natta at det ikke var så mye mer søvn å hente på flyplassen, så satte meg like så greit på en kafé, plugget i laptopen og så serier til check-in startet i 7-tida.

Flyet mitt gikk 08.45 tirsdag morgen fra Gardermoen, stakk innom Helsinki og tok lunsjpause der i 5 timer før det hostet meg opp på neste fly som gikk en gang rundt klokken 17. Husker ærlig talt ikke nøyaktig, for jeg hadde nemlig glemt en vesentlig ting. Men selv om jeg ikke kom på hva jeg hadde glemt da jeg satt på flyplassen, tenkte jeg at det sikkert var lurt å møte opp til boarding i god tid, så jeg tuslet bort til gate 37 ca. halvannen time før avgang og til min store overraskelse var jeg tilfedigvis en av de siste som kom på flyet. Febertåket som jeg var slo det meg ikke før halvveis til Shanghai at jeg hadde glemt å skru klokka en time fram da jeg ankom Helsinki. Haha Ove, godt jobba din premieidiot.  

Jeg stiftet forresten bekjentskap med en kinesisk danske/dansk kineser. Herremannen var en meget trivelig kar på 23 år fra utkanten av Shanghai som har bodd og studert i Danmark siden han var 13 år. Flink som jeg er i dansk måtte merkelig nok samtalen gå på engelsk, men det gikk som rød grød med fløde på. Flyreisen var herlig, og formen min begynte å bli bedre allerede. Vel framme 07.30 lokal tid i Shanghai jeg og min nye kompis, Jin, oss en vassen burger på flyplassen sammen. Det smakte helt horribelt.

Etter å ha tatt farvel med Jin og utvekslet muligheter for gjensyn, bevegde jeg meg mot taxiene der jeg ble utpekt og flirt av da jeg hoppet over kjettingen som sannsynligvis symboliserte et køgjerde av noe slag. Jeg fikk uansett plass i fremste taxi, og deretter bar turen rett til mitt nåværende bosted: Tohee International Student Village. Etter en kjapp innsjekk og omvisning av leiligheten tok jeg en dusj, skrudde på airconditioneren i rommet mitt og la meg til å sove ut resten av influensaen.

Jeg sov i 14 timer til midnatt, sto opp, så en film og la meg til å sove igjen til klokken 10 dagen derpå. Meget givende første dag i Shanghai om jeg så må det selv. Men frisk ble jeg, dermed var det torsdag som markerte dagen for Oves første utforskning av storbyen. 

Reiseklar

Heihå!


Det nærmer seg avreise, og den forvillede nordlenningen begynner å bli klar. 3. juli braker det løs med fly fra Oslo til Shanghai, og hjemturen starter ikke før 21. desember, så kineserne blir nok ikke kvitt meg med det første. 


Av uvisse grunner har denne personen faktisk bestemt seg for å blogge hele studieoppholdet i Kina 6 måneder framover, så jeg tenkte jeg like så greit kunne starte med et søtt åpningsinnlegg. Under utrenskningen min fant jeg nemlig en morsom overraskelse - en gammel godbit som har gjemt seg siden studieturen min til Praha i April:

Som dere kanskje ser ligger det et gjemt objekt i bananskallet, og i den anledning deler jeg ut 10 poeng til førstemann som klarer å gjette hva det er for noe. 

Deres hengivne, 

Håkon Ove